Majlind Lazimi: Programi kundër varfërisë – “Garantimi i të ardhurave bazike”

429
“Nuk ka asgje me te fuqishme dhe inspiruese sesa nje ideje qe i ka ardhur koha”

Varferia dhe pabarazia mbetet akoma nje lufte e humbur dhe plaga me e madhe e ekonomise dhe shoqerise tone.

Fatkeqesisht, sipas gjithe raporteve nderkombetare, varferia dhe pabarazia ne vend nuk po reduktohen por po rriten frikshem nga viti ne vit.

Ne themel te ” Programit kunder varferise” eshte propozimi per ndihmen ekonomike per rreth 80 mije familje apo per mbi 320 mije qytetare qe sot jane pjese e kesaj skeme.

Konkretisht, lipset nje qasje transformuese dhe nje ndryshim radikal te skemes aktuale – e cila ofron “lemoshe” (35 mije – 80 mije leke te vjetra) per cdo familje, duke i dhene nje shans mbijetese per keto familje.

Varferia absolute ne Shqiperi mund te eleminohet nese :
1. Fondi i ndihmes ekonomike do te shkoj ne rreth 2% e GDP, rreth 200 milion euro ne vit. Kjo do te thote qe mbi 80 mije familje me mesatarisht 4 anetare do tju jepen nga qeveria rreth 240 $ ne muaj per cdo familje, pra 2$ ne dite per cdo te varfer te ketij vendi qe eshte edhe pragu i varferise absolute.

2. Keshtu, mbi 320 mije qytetare te varfer do te dilnin nga varferia absolute ne te cilen ndodhen aktualisht.

3. “Shpetimi nga varferia absolute” e mbi 14 % e popullsise eshte financiarisht e mundur per buxhetin dhe realiste (mjafton mos te bejme 10 sheshe qytetesh). Impakti do te jete i shpejte dhe i drejteperdrejte ne konsumin bazik te ketyre qytetareve, per te rikthyer shpresen e mbijeteses per keto familje si nje detyrim universal per cdo qeveri.

4. Kjo skeme e re e ndihmes ekonomike do te jete e mundur maksimumi per 2 vite per keto familje (arsimimi, trajnimi dhe kualifikimi profesional do te jete kusht i skemes sipas modelit “workfare”) sepse gjate kesaj periudhe atyre do tu jepet nje shans per tu futur ne tregun e punes permes kualifikimeve dhe trajnimeve falas nga qeveria.

5. “Varferia perpara se te jete ceshtje fati, mungese aftesish apo karakteri, eshte thelbesisht mungese parash per te mbijetuar”

Nuk eshte sakrifice qe 2% e ekonomise te shperndahet per 14 % te “shqiptareve te harruar” per ti dhene nje shans edhe atyre qe te kene nje jete dinjitoze.
Sigal